Filterbobler og ekkokamre – kan vi ikke velge selv?

Har du noen gang vært inne på en nettbutikk, funnet et par fine sko, eller kanskje en genser du tenkte var ålreit, for deretter å klikke deg ut av nettsiden, og i etterkant logger deg inn på for eksempel Facebook, så ser du de eksakt samme tingene dukke opp som annonse på andre sider? I så fall er ikke dette ren tilfeldighet, dette er algoritmer som ut ifra dine søk tilpasser annonser til dine interesser. I dette innlegget skal vi gå nærmere inn på begrepene Filterboble og Ekkokamre som kan vise litt av baksiden med tilpasset innhold.

Hva er filterboble?  
Når vi skal gjøre noen form for valg, er vi avhengig av informasjon for at vi skal ta en beslutning. Dette finner vi gjerne gjennom søk på ulike sosiale medier. Det som kommer opp av alternativer når du søker er ikke tilfeldig. Arne Krokan forklarer i sin bok Nettverksøkonomi at blant annet Google systematisk viser oss sider som er tilegnet vår «profil», ved hjelp av Pagerank. Dette er et type «bilde» google har fått av oss som person, og som tror vil passe best for våre søk. 

Definisjonen fra SNL er at filterboble er en systematisk individuelt tilpasset avgrensing av informasjon og opplevelser på internett som kan føre til ensretting og stagnasjon hos enkeltbrukere eller grupper. I deres artikkel fortsetter de med å fortelle at en filterboble oppstår når en algoritme på en nettside sorterer informasjonen basert på hvem du er. Dette gjør at vi som brukere gang på gang vil få bekreftet våre egne synspunkt, og kan være vanskelig å få input fra andre synsvinkler. Da vil informasjonen som ikke er i samsvar med våre egne oppfatninger komme til syne og det kan oppstå veldig ensartet og kapret av en boble med egen ideologi og kultur. 

Begrepet filterboble kommer fra Eli Pariser som er forfatter og internettaktivist. Han gav ut boken The Filter Bubble i 2011 der han skriver om hvordan internett prøver å forstå oss brukere for å gi tilpasset informasjon. Syntes du det er riktig at informasjon og opplevelser på internett skal tilpasses individuelt? 

Hva er ekkokamre? 
Professor Marte Blikstad-Balas forklarer i denne videoen at ekkokammer kan sammenlignes med et digitalt rom som bekrefter de meningene du selv har. Et eksempel her kan være en gruppe på sosiale medier hvor alle som er medlem har akkurat de samme verdiene og holdningene. Da vil jo disse forsterkes veldig, og blir gjentatt flere ganger. Dersom noen andre skulle mene noe annet, vil de få veldig stor motstand og kan bli ekskludert fra det såkalte ekkokammeret. Konsekvenser av dette og som kan by på utfordringer er at dette vil gi deg de samme politiske standpunktene, verdiene og innsiktene på ulike spørsmål gjentatte ganger. Det blir vanskelig å få andre synspunkter og påvirkning fra andre parter dersom man lukker seg inn i ekkokamre. Etter hvert tenker man at dette er sannheten, og er det mest reelle, «dette er alle enige om». Også er det kanskje ikke sånn det egentlig er.  

Konsekvenser av filterbobler og ekkokamre 
En studie gjennomført av Aalto-universitetet bekrefter at digitale ekkokamre er noe som er reelt i dagens samfunn. Politisk sett har de bevist at brukere i stor grad blir eksponert for ytringer de selv er enige i. Av dette forekommer skjeveksponering som utfordrer demokratiet. Politiske grupper på Facebook, Twitter osv… er et eksempel på et ekkokammer. De fleste av medlemmene i en sånn type gruppe har i utgangspunktet like politiske meninger. Blar man gjennom feeden på Facebook, vil brukeren oftest bli eksponert for informasjon og nyheter fra dette politiske partiet, og andre tilhengere av gruppen. Ved å kontinuerlig få informasjon og opplysninger fra det du selv er tilhenger av utelukker det fort andres meninger og synspunkter på ting. Man ser oftest kun de som er enige med en selv og den enigheten forsterker følelsen av at man vet hva som er sant og riktig. 

«Vi tror mer på informasjon som bekrefter det vi trodde på fra før». 

Dette utsagnet beskriver godt det som skjer i et type ekkokammer. Ved å hele tiden få bekreftelser på at det vi selv tror på, gjør også andre. Dette resulterer i bedre selvtillit og man vil tro enda mer på det. 

Litt av det samme dersom man havner i en filterboble er at man ikke får et utvidet syn på verdenen om hvordan den fungerer. SNL skriver i sin artikkel at dersom man aldri vil møte på noen uenigheter og motforestillinger til sine tanker og argumenter, kan man etterhvert miste evnen til å kunne utvikle nye innsikter og se andre perspektiver. Prinsippet om at meninger blir bedre av å brytes mot hverandre blir deretter svekket, og dette kan være en ulempe for brukerne selv og for demokratiet. 

Før i tiden, da de aller fleste leste nyheter ved å bla gjennom papiravisen, fikk alle tildelt lik informasjon. Det var rom for ulike holdninger og synspunkt. I dag kan man mye enklere velge ut det man selv syntes er interessant å høre om, og velge bort det man ikke finner interesse i. 

Konklusjon
I dag kan vi bli påvirket overalt på sosiale medier, og vi kan selv velge å vrake det vi ønsker å gi oppmerksomhet til. Jeg syntes det fører til både positive og negative konsekvenser av at algoritmene velger innholdet som skal dukke opp på våre kanaler i sosiale medier. Det vekker jo en interesse når man får opp nyheter man syntes selv er relevant, og leser kanskje en artikkel eller to. Det negative er jo at man kanskje litt for ofte luker bort det man ikke er like interessert i, og resulterer i at man ikke får med seg andre nyttige stoff. Det man kan være litt mer bevisst på er at ekkokamre og filterbobler eksisterer, og kan bli flinkere til å lese og se på andres kommentarer uten at det skal vekke din interesse med engang. 

Hvilke negative og positive konsekvenser tenker du at algoritmene forårsaker når de «velger» ut innhold for deg? 

-Trude

Kilder:

https://snl.no/filterboble

https://www.youtube.com/watch?v=KmkzyMKh2V0

https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/vQr8Pw/digitale-meningsbobler-er-skadelige-for-demokratiet-camilla-ac-tepfe

https://arxiv.org/pdf/1801.01665.pdf

2 tanker om “Filterbobler og ekkokamre – kan vi ikke velge selv?

  1. Veldig bra, Trude! Du kommer med mange gode refleksjoner.
    Du bruker historiefortelling, stiller spørsmål til leseren underveis, uthever sitater. Kjempefine bidrag som resulterer i et kjempebra blogginnlegg fra deg!

    Spørsmålene du stiller underveis, eller også evt andre viktige poenger du vil at leseren skal holde fatt ved før de leser videre: Uthev de gjerne slik at de skaper et større inntrykk og blir mer synlige!

    Jeg liker godt overskriften din! «kan vi ikke velge selv?» – for å utfordre deg enda litt til, så vil jeg gjerne stille dette spørsmålet til deg. Hva tenker du om å skrive mer om alternativene til slike algoritmer som finnes i dag? Hva er behovet for de? Trenger vi de? Finnes det andre metoder som kan være bedre overfor denne problematikken, og hva kan eventuelt være baksiden av den medaljen?

    Å skrive om slike spørsmål og gjerne egne refleksjoner – det lille ekstra! – kan gjøre et «kjempebra» blogginnlegg til et enda bedre.

    Fortsett det gode arbeidet mot første eksamen! Innleggene gjør deg godt forberedt, masse lykke til! Kommer snart tilbake 😀

    -Thea E

  2. Tenker det er både positivt og negativt med slike algoritmer. Som en person som blir lett påvirket kan det føre til mye overflødig netthandel som fører til dårligere økonomi for personen, men som også er dårlig for klima og for nærbutikker. På en annen måte er det positivt i form av at man har et mye større mulighet for å finne ting som treffer en spesifikk interesse eller ting som man ikke visste at man trengte og dom kan gjøre livet enklere!
    Flott innlegg😍

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.