Nok ressurser, men ikke alle har tilgang til mat

Utrydde sult
I tillegg til forelesninger og pensumbøker har vi fått tilgang til et nettkurs om digital transformasjon og bærekraft. Her har vi blant annet blitt introdusert for ulike teknologier som kan være med å endre samfunnet. I dette innlegget har jeg tatt for meg FN´s bærekraftsmål nummer 2 som omhandler å utrydde sult, og hvilken metode som kan være med å bidra til å oppnå nettopp dette målet. 

Skjermdump av FN’s bærekraftmål
https://www.fn.no/om-fn/fns-baerekraftsmaal

Fn’s bærekraftsmål nummer 2 er å utrydde sult.

 «Utrydde sult, oppnå matsikkerhet og bedre ernæring, og fremme bærekraftig landbruk». 

Målet handler om at det er ingen mennesker som skal sulte, alle skal ha tilgang på mat som er næringsrik og bærekraftig hele året. Det handler om menneskerettigheter, det å få i seg nok mat til å leve et godt liv går under denne rettigheten. Tallene for antall mennesker som sulter stiger, og det er et sikkert tegn på at dette er et mål vi absolutt bør jobbe for. På det positive siden er verden inneholder verden mer enn nok mat til at alle skal kunne få spise seg mette daglig, men ressursene er skjevt fordelt. Vi må ta vare på maten vi produsere på en bedre måte samtidig som vi fordeler de ressursene vi allerede har på en bedre måte. Det handler om å få produsert mat på en bærekraftig måte, mens vi samtidig utnytter ressursene vi har gjennom jordbruket, skog og fiske. Et annet viktig nøkkeltema som jeg tror alle kan bidra mye med hver, er at vi ikke kaster mat. Hovedmålet til FN er jo å utrydde sult, men for å nå dette målet er det også satt opp noen delmål som du kan lese mer om HER.

Hamburger fra laboratoriet
Vitenskapelig sett er mat en slags «pakke» som hovedsakelig består av proteiner, karbohydrater, mineraler og vitaminer. Den viktigste komponenten er proteinene, fordi dette er selve byggesteinen for liv. Nederlandske Peter Verstrate var en av de første på å lage en slik «pakke» i laboratoriet da han og teamet lagde en hamburger av kunstig kjøtt i 2013. For å lage produktet brukte de blod fra dyr som næring til muskelcellene. Denne metoden ble etterhvert videreutviklet og kommersialisert gjennom selskapet Mosameat. På dere hjemmeside kan man få en forklaring på hvordan de lager dette kjøttet, tro det eller ei så er det faktisk ekte kjøtt. Forskjellen ligger i at det ikke er dyrket i en makro-organisme slik vi tenker på gjennom det tradisjonelle landbruket, men som mikro-organismer. 

Med kun én celle fra én ku kan man produsere 80 000 hamburgere. Prosessen tilsvarer den som normalt skjer i dyr, og det er ingen form for genmanipulering eller antibiotika i produksjonen. Ingen kunstige veksthormoner er heller til stede. Ved at man på denne måten kan skaffe så mye mat bare ved hjelp av én celle kan det være ett godt utgangspunkt for å kunne videreutvikle en produktiv og bærekraftig måte å få nok mat på. Dette er absolutt en teknologi som kan være med å hjelpe FN med målet om å utrydde sult. Ved å bruke laboratorier for å utvikle mat, vil det være en mer bærekraftig måte å produsere mat på. Det er flere selskaper som arbeider med å utvikle cellebasert kjøtt. I tillegg til at dette er en produktiv og bærekraftig metode å produsere på kan man i følge RethinkX også forvente at kostnadene på produktene vil synke. Maten vil også være mer næringsrik enn den vi finner i dag, smake bedre og få en bedre tekstur. Når maten blir billigere og kvaliteten på kjøttet blir bedre, er det et håp om at flere får tilgang til næringsrik mat over hele verden. 

Konklusjon
Metoden som brukes for å produsere kjøttprodukter ser jeg på som en effektiv løsning som kan være med å hjelpe mange med sult. Tanken på at maten skal produseres på denne måten gjør meg i første omgang litt skeptisk. Samtidig syntes jeg det er spennende å kunne se at man kan produsere bedre kjøtt enn hva vi får i dag på en billigere måte. Jeg tror alt i alt det er en omstilling vi er nødt til å forholde oss til, og teste ut over en lengre periode før man blir «vandt» med det. Jeg er spent på om denne måten kommer til å ta over jordbruket i nærmeste fremtid, og om dette kan være et nøkkelprodukt for å oppnå FN’s bærekraftsmål.  

 -Trude

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.